Valg av organisasjonsform
Hvilken organisasjonsform som er riktig for deg må avgjøres etter en konkret vurdering, alle har sine fordeler og ulemper.
Hvilken organisasjonsform du bør velge avhenger blant annet av om du ønsker å være ansatt i egen virksomhet, hvor stor risiko du tar, hvor stort omfang det er, eller hvor mange eiere det skal være. Du kan endre organisasjonsform i ettertid, men du kan som regel ikke beholde samme organisasjonsnummer.
Hvis du skal drive næringsvirksomhet vil valget ofte stå mellom enkeltpersonforetak, aksjeselskap, ansvarlig selskap eller samvirkeforetak.
E-guide på Altinn.no
Ved å svare på tre spørsmål i denne e-guide finner du svar på hvilke organisasjonsformer som kan være aktuelle for deg. Du finner e-guider her.
Informasjon hentet fra Altinn.no.
Enkeltpersonforetak
Skal du starte for deg selv? Enkeltpersonforetak er ofte den enkleste måten å etablere bedrift på. Denne organisasjonsformen har noen fordeler. Og noen ulemper. Det gir deg stor grad av frihet, men kan også gi betydelig risiko fordi du har personlig ansvar for økonomien.
Hva kjennetegner et enkeltpersonforetak:
- Ubegrenset personlig ansvar (jo høyere økonomisk risiko foretaket tar, jo mer taler det for å heller velge en organisasjonsform med begrenset personlig ansvar).
- Eies av en fysisk person, det vil si drives for egen regning og risiko (tilsvarende gjelder som utgangspunkt hvor ektefeller driver felles virksomhet).
- Innehaver kan ikke være ansatt i eget enkeltpersonforetak (men du kan ha ansatte).
- Innehaveren har mer begrensede rettigheter enn arbeidstakere.
- Er ikke en egen juridisk person.
- Er lite investorvennlig.
Næringsvirksomhet
Et vilkår for å registrere et enkeltpersonforetak er at du driver næringsvirksomhet. For at en aktivitet skal godtas som næringsvirksomhet må den drives for egen regning og risiko, ha et visst omfang og en viss varighet. Den skal over tid være egnet til å gi overskudd. Hvis aktiviteten din oppfyller disse vilkårene vil sannsynligvis Skatteetaten vurdere det til at du driver næringsvirksomhet.
Ansatte
Som innehaver av et enkeltpersonforetak er du ikke ansatt og mottar ikke lønn for jobben du gjør. Du disponerer overskuddet og kan i prinsippet ta ut hvor mye/lite du vil til privat forbruk (privatuttak), men må sette av penger til skatt og avgifter.
Ektefellen din kan arbeide i virksomheten og motta andel av overskuddet, men kan ikke ansettes. Ansetter du noen andre blir du arbeidsgiver, og må betale lønn og arbeidsgiveravgift.
Sosiale rettigheter
Sykepenger
Som innehaver av enkeltpersonforetak vil du ha mer begrensede sosiale rettigheter enn om du er arbeidstaker.
Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. sykedag, og da med 80 % dekning. Dette i motsetning til arbeidstakere som har 100 prosent dekning fra første sykedag. Du kan tegne ulike forsikringer for å bedre dine sykepengerettigheter.
Dagpenger
Du opparbeider ikke rett til dagpenger av det du tjener i enkeltpersonforetaket ditt.
Pensjon
Som innehaver av enkeltpersonforetak tjener du opp pensjon av næringsinntekten din. Vær oppmerksom på at ved overgang til pensjon vil de fleste få en betydelig inntektsreduksjon. Å spare til pensjon vil derfor være viktig. Du kan også inngå private pensjonsavtaler.
Skatt
Du må beregne hvor mye foretaket ditt forventer å gå med overskudd. Du melder forventet overskudd som endring i skattekortet ditt. Skatteetaten vil så beregne hvor mye skatt du må betale. Enkeltpersonforetak betaler forskuddsskatt fire ganger årlig. Generelt vil skatteprosenten ligge et sted mellom 33,2 – 50,6 prosent. Enkeltpersonforetak må levere skattemelding for næringsdrivende.
Merverdiavgift
Merverdiavgift (mva) er en avgift på varer og tjenester. Enkelte varer og tjenester er unntatt fra mva, eller har reduserte satser. Et enkeltpersonforetak som har merverdiavgiftspliktig omsetning på mer enn 50 000 kroner i løpet av en periode på 12 måneder må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret.
Skatteetaten om registrering i Merverdiavgiftsregisteret
Regnskap
Med næringsvirksomhet følger normalt bokføringsplikt. Det betyr at du må ta vare på dokumentasjon av inntekter og kostnader og sette disse i et system. Hvis du ikke har særlig kunnskap om regnskapsføring bør du vurdere å sette bort denne jobben til en regnskapsfører.
Tillatelser
Innenfor enkelte bransjer må man ha tillatelse for å drive egen næringsvirksomhet. Eksempler på dette er serveringsvirksomhet og renholdstjenester.
Aksjeselskap (AS)
Planlegger du å starte næringsvirksomhet alene eller sammen med andre? Innebærer næringsvirksomheten en økonomisk risiko? Vil du ha rettigheter som arbeidstaker og muligheten til at andre vil investere i selskapet ditt? Da kan aksjeselskap være en hensiktsmessig organisasjonsform.
Hva kjennetegner et aksjeselskap:
- Begrenset personlig ansvar
- Rettigheter som ansatt
- Egen juridisk person
- Investorvennlig
Hva er aksjeselskap?
Aksjeselskap er en egen juridisk person og du som eier er ikke ansvarlig for mer enn den aksjekapitalen som er innbetalt. Aksjeloven krever at aksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner. Eier(ne) må likevel forvente å stille ytterligere sikkerhet dersom det nystartede aksjeselskapet ønsker å ta opp lån.
Aksjekapitalen er sikkerhet for aksjeselskapets kreditorer. Selskapet kan bruke av aksjekapitalen til å gjøre investeringer, men må sørge for å ha betalingsevne og en forsvarlig egenkapital. Når du etablerer aksjeselskapet bør du derfor ha penger ut over aksjekapitalen som kan dekke aksjeselskapets kostnader (fri egenkapital).
Det begrensede ansvaret, fleksibiliteten og omsetteligheten av aksjene gjør at et aksjeselskap er å foretrekke dersom du planlegger etableringen med flere eiere og muligheten for å få investorer til å satse penger på selskapet.
Aksjeloven er en nyttig kilde til informasjon om hvilke regler aksjeselskapet må forholde seg til.
Ansatt
En av fordelene med å etablere et aksjeselskap er at du som eier også kan være ansatt i selskapet. Du har da like rettigheter som andre arbeidstakere. Aksjeselskapet har arbeidsgiveransvar for deg og du skal ha utbetalt lønn.
Eier av aksjeselskapet kan velge å ikke være ansatt selv om han/hun arbeider i selskapet. Utbetaling fra aksjeselskapet til eieren kan da skje som utbytte. Du opparbeider deg ikke sosiale rettigheter av det som utbetales som utbytte.
Sosiale rettigheter
Sykepenger
Som eier og ansatt har du krav på 100 prosent sykepenger fra første sykedag. Men vær oppmerksom på at NAV dekker sykepengene fra dag 17. De første 16 kalenderdagene er det aksjeselskapet som arbeidsgiver som skal betale sykepenger.
Dagpenger
Som eier og ansatt i aksjeselskapet opparbeider du rett til dagpenger ved arbeidsledighet, på lik linje med andre arbeidstakere. Vilkårene for å motta dagpenger finner du hos NAV.
Pensjon
Som eier og ansatt i aksjeselskapet tjener du opp pensjonsrettigheter av det du mottar i lønn, på lik linje med andre arbeidstakere. Vær oppmerksom på at ved overgang til pensjon vil de fleste få en betydelig inntektsreduksjon. Dersom selskapet har flere ansatte vil det normalt ha plikt til å tegne en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
Skatt
Overskuddet i et aksjeselskap beskattes med 22 prosent. Skatten betales i to terminer året etter inntektsåret.
Det kan besluttes å betale ut utbytte i et aksjeselskap. Utbytte til personlige aksjonærerbeskattes med 35,2 prosent, mens utbytte til selskap som eier aksjer i et annet selskap (selskapsaksjonærer), er tilnærmet fritatt beskatning.
For selskap og eiere under ett kan samlet skattesats bli 49,5 prosent i aksjeselskap.
Merverdiavgift
Merverdiavgift (mva) er en omsetningsavgift på varer og tjenester. Enkelte varer og tjenester er unntatt fra mva, eller har reduserte satser. Et aksjeselskap som har hatt merverdiavgiftspliktig omsetning på mer enn 50 000 kroner i løpet av en periode på 12 måneder må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret.
Skatteetaten om registrering i Merverdiavgiftsregisteret
Regnskap
Med næringsvirksomhet følger normalt bokføringsplikt. Det betyr at du må ta vare på dokumentasjon av inntekter og kostnader og sette disse i et system. Aksjeselskap vil i tillegg ha regnskapsplikt. Det innebærer at selskapet årlig skal levere årsregnskap til Regnskapsregisteret. Hvis du ikke har særlig kunnskap om regnskapsføring bør du vurdere å sette bort denne jobben til en regnskapsfører.
Alle aksjeselskap med mindre enn 6 millioner kroner i omsetning kan normalt velge bort revisjon av årsregnskapet.
Roller i aksjeselskap
Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste myndighet og det er selskapets aksjonærer som har møte- og stemmerett.
Styret velges av generalforsamlingen og skal bestå av minst én person. Styret møtes ved behov. Styret er ansvarlig for driften og organiseringen av selskapet. Minimum halvparten av styrets medlemmer må være bosatt i Norge eller i et annet EU/EØS-land. Selskapet kan velge å ha daglig leder, denne ansettes av styret.
I mange aksjeselskap har eieren alene alle disse rollene. Vær oppmerksom på at disse kravene gjelder uavhengig av selskapets størrelse.
Brønnøysundregistrene om roller i aksjeselskap
Tillatelser
Innenfor enkelte bransjer må man ha tillatelse for å drive egen næringsvirksomhet. Eksempler på dette er serveringsvirksomhet og renholdstjenester.
Vurderer du å starte enkeltpersonforetak eller AS?
Vet du hva som skal til for å lykkes og hva det krever av deg? Vår veileder kan bidra til å gjøre deg forberedt på hva det innebærer å ha et enkeltpersonforetak eller AS. Våre veileder sitter klar for å svare på spørsmål om å starte og drive bedrift. Tjenesten er gratis for de som bor eller ønsker å starte bedrift i Kongsberg, Numedal eller Sigdal. Ta kontakt så hjelper vi deg.
Les mer her under –
