Næringsminister Jan Christian Vestre har bestemt at det skal etableres 5-10 nye eksportsatsinger. Eksportsatsingene skal være rettet mot internasjonale markeder i sterk vekst, og være innenfor områder hvor norske bedrifter og industrimiljøer har særskilte gode forutsetninger for å lykkes.

Tre eksportsatsninger i 2023

Nasjonalt eksportråd anbefalte i 2023 tre nye eksportsatsinger: Design- og ferdigvareindustrien, helseindustrien og reiselivsnæringen.

Se rapport om eksportpotensial i norske næringer fra Menon Economics

 

1. Design- og ferdigvareindustrien

Dette gjelder i all hovedsak møbler, klær og tekstiler. Samlet hadde næringen i 2021 en eksport på rett under 10 milliarder kroner. I en sammenligning med våre skandinaviske naboer har Norge i utgangspunktet få meningsfulle komparative fortrinn. Både Danmark og Sverige er mer kjent for design og har betydelig høyere eksport innen alle de kategorier vi ser på. Vi vurderer det likevel slikt at Norge har muligheter knyttet til både å utvikle sitt skandinaviske brand samt sitt brand innen klær og sportsartikler knyttet til friluftsliv og vintersport.

Det er viktige konkurransefortrinn knyttet til den norske design- og ferdigvareindustrien. For det første er skandinavisk design og den skandinaviske livsstilen en megatrend som har dominert ulike kulturnæringer de siste årene. Et viktig fortrinn for norske aktører i hele designnæringen er «bærekraft» og «natur» som to viktige brandingkonsepter.

Et eksempel på dette er møbelfabrikken til Vestre i Magnor som er den mest bærekraftige møbelfabrikken i verden. I tillegg er Norge kjent for sin ville og vakre natur, noe som bidrar til å profilere nasjonen som et natur- og miljøvennlig land og bygge opp under den skandinaviske etos. Fokus på bærekraft og natur kan være en konkurransefordel når det gjelder å nå ut til internasjonale markeder.

Den norske design- og ferdigvareindustrien hadde i 2021 en samlet omsetning på omtrent 24 milliarder kroner. Basert på data fra SSB estimerer vi at 40 prosent av omsetningen, i underkant av 10 milliarder kroner, kom fra eksport. Design- og ferdigvareindustrien hadde en verdiskaping på i 9 milliarder kroner i 2021 og med 10 500 sysselsatte har denne næringen en verdiskaping per sysselsatt på 829 000 kroner. Dette er et av de lavere produktivitetsnivåer i denne analysen – og lavest av industrinæringene.

2.Eksportsatsning Helseindustri

Nasjonalt eksportråd peker på at Helseindustrien har hatt en god prosess og samarbeid mellom de mest sentrale helseaktørene, og de har presentert et omfattende og konkret forslag til eksportsatsing. En slik satsing vil kunne ha utløsende effekt og bidra til økt eksport, særlig for mindre bedrifter. Rådet vil trenge noe tid for å utarbeide innholdet i satsingen, men mener det vil være mulig å presentere et forslag tidlig til høsten.

3.Eksportsatsning Reiselivsnæring

Nasjonalt eksportråd mener at Reiselivsnæringen har et stort potensial, og det vil ha særlig stor effekt med økt markedsinnsats mot «highend-segmenter» og utenfor høysesong. Næringen har samlet de mest sentrale aktørene til et felles forslag om satsing. Aktørene ønsker å fortsette det samarbeidet som er etablert for å spisse en satsing. Prosess for å utarbeide innholdet i satsingen vil strekke seg inn mot vår 2024.

Veksttakten vil variere mellom ulike segmenter i markedet, blant annet drevet av følgende markedstrender:

  • Bærekraft (sosial og miljø). Ettersom antallet globale reisende har fortsatt å øke, har mange populære destinasjoner opplevd overbelastning og miljømessige utfordringer. Dette har ført til en økende interesse for reiser til mindre kjente og mindre overfylte destinasjoner.
  • Et økende antall velstående mennesker med betydelig reiseerfaring søker nye opplevelser, noe som fører til høy vekst i «high end»-markeder.58
  • Sterk vekst i etterspørselen etter aktiviteter, spesielt for naturbaserte opplevelser59. For eksempel forventes Nordlysturismen til Nord-Norge, som er blitt mer enn tidoblet det siste tiåret, å fortsette å vokse.
  • Økende etterspørsel etter «autentiske opplevelser», det vil si jakt på «det ekte og unike», på transformative reiser. Veksten i reiser knyttet til samisk kultur er et eksempel på denne trenden.
  • Individuelle reiser/skreddersøm
  • Digitalisering/selvbetjening
  • Høy vekst i cruisemarkedet, spesielt innen ekspedisjonscruise (underbygges av veksten i ekspedisjonscruise før koronakrisen)

Direkte eksportvirkemidler

Det er naturlig å tenke at en nasjonal eksportsatsing på reiseliv bør handle om målrettet markedsarbeid rettet mot markedssegmenter som verdsetter egenskapene i norsk reiseliv og som dermed har høyt vekstpotensial. Eksempler på denne typen markedssegmenter er:

  • Bestemte land med en høy andel kunder som matcher Norges produktprofil
  • Special interest-grupper, for eksempel knyttet til toppturer, havfiske, fugletitting eller lokalkultur
  • High-end kundesegmenter som identifiseres og bearbeides gjennom agenter og tilretteleggere
  • Det kan også dreie seg om kundesegmenter med spesielle behov, for eksempel knyttet til helseturisme, aktiv rehabilitering og tilrettelagte produkter for grupper med funksjonsnedsettelser.

Visit Norway (enhet i Innovasjon Norge) utfører, sammen med landsdelsselskaper, destinasjonsselskaper og store enkeltselskaper, denne typen markedsarbeid i dag. En eksportsatsing kan derfor dreie seg om å tilføre mer midler til næringens egne markedsaktører og/eller til Visit Norway.

Bakgrunn

Noen viktige avveininger ved valg av satsinger er om satsingsområdet skal være bredt eller smalt. Man kunne for eksempel tenke seg en bred satsing på alle fornybare energinæringer, inkludert havvind, batteri, hydrogen, sol, energisystemer, etc på den ene side, eller kun havvind på den andre side. En enda smalere havvind-satsing ville kunne være å kun se på flytende havvind. Brede satsinger vil ha større potensial, mens smale satsinger vil være lettere å spisse og der satsingen vil kunne ha mer konkret merverdi.

Grundig prosess

Anbefalingene til Nasjonalt eksportråd er gitt etter en grundig og lang prosess, og i samsvar med mandatet gitt av Næringsminister Jan Christian Vestre. Anbefalingen av de tre nye eksportsatsingene kommer i tillegg til de allerede vedtatte eksportsatsingene på Havvind og Maritim.

For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag ble det i tidsrommet 01.10.22 – 01.12.22 gjennomført en bred og åpen innspillsprosess. Dette resulterte i over 70 innspill som omhandlet nærmere 20 sektorer. Disse ble behandlet etter etablerte kriterier. Videre har Nasjonalt eksportråd fått presentasjoner og avholdt møter med en rekke representanter fra næringene som har kommet med forslag. Parallelt med innspillene ble det gitt et oppdrag til Menon Economics om å utrede og utviklet kunnskapsgrunnlag for å prioritere mulige reksportsatsinger.

Nasjonalt eksportråd peker på at prosessen allerede har hatt positive effekter ved at flere næringsaktører har samlet seg for å utarbeide eksportforslag, noe som bidrar til en større grad av landslagskultur i eksportarbeidet. Dette gir optimisme for det videre arbeidet med valg av kommende eksportsatsinger.

Bruk av virkemidler

En har vurdert om satsing bør inneholde tre elementer:

o Direktevirkemidler(eksportrettedetiltak,f.eksstyrkingavvirkemiddelapparatet)
o Indirekte virkemidler (f.eks forskning, utvikling og innovasjon, pilotering, testing, etc.) o Rammevilkår(skatt,finansieringsordninger,samferdselspolitikk,offentligeanskaffelser, hjemmemarked, etc.)

Rapport om eksportpotensial i norske næringer fra Menon Economics

Kriterier for valg av eksportsatsinger

Foto: Nasjonalt eksportråd /NHO

Les mer på NHO: https://www.nho.no/tema/eos-og-internasjonal-handel/artikler/nasjonalt-eksportrad-anbefaler-tre-nye-eksportsatsinger/